Finansdepartementet er i gang med evalueringen om land-for-land-rapporteringsreglene («LLR») som gjelder for virksomhet innen utvinningsindustrien og/eller skogsdrift innen ikke-beplantet skog. Gjennomføring av evalueringen var outsourcet til revisjonsbransjen.
Det viktigste åpenhetstiltaket etter Panama Papers avsløringene fikk med dette en saksbehandling som ble redusert til en spørreundersøkelse med fire dagers svarfrist.
LLR-regelverket ble innført med virkning fra 1.1.14. Finansdepartementet har selv visst i tre år at de skal evaluere rapporteringen etter to regnskapsår. De velger en spørreundersøkelse med lukket svarliste, ni "ja-/nei" type spørsmål og en svært kort svarfrist.
For kort svarfrist
Spørreundersøkelsen ble sendt ut ettermiddagen den 29. mai. Svarfrist var innen 2. juni. Det betyr i praksis fire dagers svarfrist dersom spørreundersøkelsen er kommet til riktig person, kortere dersom organisasjoner må finne og oversende spørreundersøkelsen til andre innen organisasjonen.
PWYP Norge mener at dette er en uforholdsmessig kort frist sett i lys av de store og tunge spørsmål som evalueringen ønsker svar på og som gjelder norske borgeres skattegrunnlag og velferd. Den korte fristen gjør at det for mange i praksis er umulig å få gjennomført relevante undersøkelser internt og sammenfattet disse på en god måte. Resultatet blir ad hoc besvarelser basert på enkeltpersoners synspunkter som kanskje ikke sammenfaller med organisasjonenes synspunkt, eller at spørreundersøkelsen ikke blir besvart i det hele tatt. Den korte tidsrammen kan i praksis gjøre det vanskelig å delta for mange høringsinstanser.
PWYP Norge mener at det er viktig at flest mulig får anledning til å komme med innspill og kommentarer.
Det er vanskelig å forstå hvorfor Finansdepartementet opererer med så korte tidsfrister. Det synes verken rimelig eller nødvendig, særlig sett i lys av at Finansdepartementet har visst i over tre år at de skulle gjennomføre en slik evaluering.
Lite demokratisk prosess
Dette er ikke bare en dårlig prosess fra det offentlige, det er også en lite demokratisk prosess. Siden det ikke er gått ut en høring, men kun en spørreundersøkelse så er mottakerne ukjent, svarene vil bli oppsummert, men hvert enkelt svar vil ikke bli kjent slik som i en høring. Man er dermed prisgitt den som gjennomfører spørreundersøkelsen når det gjelder hvem som blir spurt, spørsmålsstilling og svarene man får. Når det gjelder spørsmålsstillingen er noen av spørsmålene i overkant naive, og minst ett spørsmål vil være på grensen til selvinkriminerende dersom de svarer noe annet enn «ingen endringer».
Hadde man gjennomført en høring, så ville man kunne fått inn mer nyanserte synspunkter som ville kunne blitt benyttet av departement og samfunn til å forbedre mekanismen. Det ligger i spørreundersøkelsen ingen spørsmål knyttet til om hovedopplysningene bør inn i note for å unngå revisjon, kun et spørsmål om opplysningene om LLR bør omfattes av revisjon. Når spørsmålet om hovedopplysningene bør inngå i note ikke stilles, så risikerer man at man får en feilvurdering av svarene fra brukere av LLR: man risikerer at flere enn nødvendig ønsker revisjons-plikt, mens dette er helt unødvendig dersom man får hovedopplysningene inn i note.
Spørreundersøkelsen har også andre svakheter, blant annet at selskaper ikke må oppgi kostnad per selskap når de skal svare på spørsmål om kostnader ved LLR-rapporteringen, kun totalkostnaden. Man får dermed ikke en statistisk populasjon over kostnaden per selskapsrapportering. Dette er bare eksempler på en svak spørreundersøkelse i en lite demokratisk prosess.
Bukken og havresekken?
Det er også grunn til å stille spørsmålstegn ved at et revisjonsselskap, som er i gruppen interessenter som kan ha økonomiske interesser i resultatet, og er i en bransje som har lobbet imot LLR-reglene, får anledning til å lage og gjennomføre en spørreundersøkelse på vegne av Finansdepartementet. Dette ville vært det samme som om PWYP Norge skulle gjennomført tilsvarende spørreundersøkelse, bortsett fra at PWYP Norge ikke har noen økonomisk interesse i spørsmålet. PWYP Norge vil hevde at revisjonsbransjen ikke er en uhildet gruppe for å gjennomføre en slik undersøkelse.
For alle som er interessert i LLR og utvidet LLR må Finansdepartementets fremgangsmåte for å evaluere LLR fremstå som meget spesiell.
Her kan du se foredrag av professor Prem Sika om revisjonsbransje: The Pin-Stripe Mafia: How Accountancy Firms Destroy Societies
Overrepresenterte selskaper, underrepresenterte brukere?
Siden evalueringen gjennomføres i form av en spørreundersøkelse i regi av et selskap som er i interessentgruppen, så er PWYP Norge bekymret for at selskapene kan være overrepresentert og brukerne av informasjonen underrepresentert i spørreundersøkelsen. Bekymringen relaterer seg til hvem rapporteringen egentlig er til for. Hvordan har revisjonsselskapet funnet frem til brukere av informasjonen? Er for eksempel sivilsamfunnsorganisasjoner blitt benyttet som brukere, mens for eksempel investorer er utelatt?