Sterke forbedringer, men skatteparadisene beskyttes fremdeles.
Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til "enkelte endringer" i forskrift 20. desember 2013 nr. 1682 om land-for-land-rapportering (LLR). Forslaget inneholder forslag til endring av forskrift av 20. desember 2013 nr. 1682 om land-for-land-rapportering.
Med dette høringsforslaget følger Finansdepartementet opp "deler av" Stortingets anmodningsvedtak nr. 792 (2014-2015), og tar utgangspunkt i EU-kommisjonens forslag (COM (2016) 198 final) om endring av EUs konsoliderte regnskapsdirektiv (2013/34/EU). Hovedpunkter i forslaget fra Finansdepartementet er delvis basert på EU-kommisjonens rapporteringskrav.
Finansdepartementet viser i sitt høringsnotat til at høringsforslaget inneholder elementer fra forslag spilt inn fra sivilsamfunn, heunder Publish What You Pay Norge (PWYP Norge).
PWYP Norges spørsmål og innspill til Finansdepartementet er i rimelig grad korrekt angitt i høringsnotatet. Flere av PWYP Norges innspill har medført sterke forbedringer i forslaget i høringsnotatet, men fortsatt gir flere begreper og tolkninger åpninger for omgåelser for selskapene. PWYP Norge vil om kort tid legge frem sitt høringsinnspill slik at det er tilgjengelig for alle som ønsker å utforme sine egne innspill.
Bakgrunn
Finansdepartementet oppsummerer bakgrunnen og PWYP Norges spørsmål og innspill slik:
"Stortinget vedtok 10. desember 2013 lovregler som innebærer at nærmere angitte regnskapspliktige foretak, samt utstedere av noterte verdipapirer, som driver virksomhet innen utvinningsindustrien og/eller skogsdrift innen ikke-beplantet skog (urskog), skal utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport om sin virksomhet på land- og prosjektnivå, såkalt «land-for-land-rapportering» (LLR). Lovvedtaket var i samsvar med Finansdepartementets forslag i Prop. 1 LS (2013-2014) kap. 20, og gjennomfører LLR-regelverket i EUs konsoliderte regnskapsdirektiv (2013/34/EU) kap. 10.
Hovedformålet med gjeldende LLR-regelverk er å bidra til økt åpenhet om virksomheten til foretak som driver med uttak av ikke-fornybare naturressurser, ved å offentliggjøre foretakenes betalinger til myndighetene i de enkelte land hvor de driver slik virksomhet, for på denne måten å ansvarliggjøre myndighetene i de land hvor slik virksomhet drives for forvaltningen av inntektene fra landets naturressurser.
Ved behandlingen av departementets forslag ba et flertall i Stortingets finanskomité regjeringen om å «sikre at det i regelverket om land-for-land rapportering innarbeides mål om å synliggjøre uønsket skattetilpasning». På denne bakgrunn fastsatte Finansdepartementet 20. desember 2013 utvidede rapporteringskrav i LLR-forskriften, herunder krav om rapportering av nærmere opplysninger om datterselskaper og eventuelle rentekostnader mellom foretak i samme konsern.
I brev 18. februar 2014 til Finansdepartementet reiste PWYP enkelte spørsmål knyttet til forståelsen av LLR-forskriften, og fremholdt at denne inneholdt fire svakheter. For det første ble det fremholdt at forskriften ga unødig rom for vilkårlige tolkninger. Det ble i denne sammenheng vist til forskriften § 3 tredje ledd, hvor det blant annet er stilt krav om rapportering av opplysninger om foretakets «kjøp av varer og tjenester». Etter PWYPs syn legger forskriften ved dette ikke opp til rapportering av fullstendige kostnader. Det ble videre vist til at opplysningskravene etter § 3 tredje ledd skulle fordeles på enkelte land hvor foretaket «driver virksomhet». PWYP reiste i denne sammenheng spørsmål til om dette skulle forstås som produsentland, eller om det omfattet alle land som var med i inntekts- og kostnadskjeden knyttet til foretakets oppstrømsvirksomhet. For det andre ble det vist til at det i forskriften § 4 ikke fremgikk spesifikt at konsernrapporteringen skulle være i tråd med finansregnskapstall. PWYP hevdet i forbindelse med dette at koblingen til regnskapet var avgjørende for at opplysninger om betalte skatter skulle ha troverdighet, og at et slikt krav samtidig var den beste, billigste og enkleste måten å rapportere på. For det tredje ble det vist til at det i forskriften § 4 er stilt krav om at det skal lages en «konsolidert oppstilling», noe som ikke er i tråd med PWYPs tidligere forslag om at rapporteringen skal gjøres i note til årsregnskapet. PWYP reiste i denne sammenheng spørsmål til om kravet innebar at rapporteringspliktige må rapportere sine konserntall på land-nivå, eller om det skal opprettes to konsernregnskap for oppstrømsselskap: ett som går på den totale oppstrømsvirksomheten, og ett som viser konsoliderte tall. For det fjerde ble det vist til unntaksbestemmelsene i forskriften § 4 annet ledd, som på enkelte særlige vilkår gir grunnlag for å unnta datterselskap fra konsernrapporteringen. Etter PWYPs syn finnes det ikke slike unntak i regelverket i USA og EU, og PWYP mener derfor at tallene i konsernrapporten må rapporteres uten unntak.
I juni 2015 fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 792 (2014-2015), hvor regjeringen ble bedt om å «gjennomgå effekten av forskriften for LLR-rapportering målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet».
Finansdepartementet uttalte i Prop. 1 S (2015-2016) del I, punkt 4.7 at evalueringen bør baseres på LLR-rapporter fra minst to regnskapsår, og bør kunne ferdigstilles senest våren 2017. I forbindelse med evalueringen vil det bli vurdert om rapporteringskravene etter gjeldende LLR-regelverk bør kunne utvides til andre bransjer. Når det gjelder anmodningen om å sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet, ble det tatt sikte på å få dette utredet med sikte på å legge frem forslag til nødvendige regelendringer i løpet av 2016.
Regjeringen fremmet 11. mai 2016 en lovproposisjon for Stortinget med krav om at flernasjonale konsern, uansett bransje, med en konsolidert omsetning på kr 6,5 milliarder eller mer, skal utarbeide og levere LLR-rapport for skatteformål til skattemyndighetene, jf. Prop. 120 L (2015-2016). Lovproposisjonen ligger for tiden til behandling i Stortinget. Formålet med LLR-reglene i regjeringens forslag i Prop. 120 L (2015-2016) er at skattemyndighetene skal få et bedre grunnlag for å utarbeide risikoanalyser til bruk i sin kontrollvirksomhet, noe som er særlig relevant i saker som gjelder transaksjoner mellom foretak i konsern, såkalt internprising. Forslaget er en del av regjeringens oppfølgning av anbefalingene i NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi, som varslet i Meld. St. 4 (2015–2016), og tiltak 13 i OECD og G20-landenes såkalte BEPS-prosjekt (Base Erosion and Profit Shifting). En viktig forutsetning for at landene ble enige om felles innføring av LLR-rapportering til skattemyndighetene er at rapportene undergis taushetsplikt og at landene skal utveksle slike rapporter automatisk slik at alle relevante skattemyndigheter får tilgang til opplysningene. At rapportene som leveres til skattemyndighetene undergis taushetsplikt er derfor av avgjørende betydning for norske skattemyndigheters tilgang til LLR-rapporter om utenlandske konsern. Det foreslåtte regelverket har dermed et annet formål enn det offentlige LLR-regelverket etter regnskapsloven og verdipapirhandelloven, samt forslaget i høringsnotatet her, som følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 792 (2014-2015)."
EU/EØS
Finansdepartementet gjennomgår deretter EU/EØS-rett og terskelverdier. Finansdepartementet viser også til at EU har ønsket å offentliggjøre deler av OECDs BEPS informasjon som et ledd i arbeidet med å bekjempe skatteunndragelse og aggressiv skatteplanlegging. EU-kommisjonen la derfor frem forslag om offentlig LLR for skatteformål den 12. april 2016. Dette forslaget ligger til behandling i Rådet og Europaparlamentet.
Finansdepartementet skriver at:" Forslaget innebærer endring av direktiv 2013/34/EU (regnskapsdirektivet) i form av et nytt kapittel 10a. Forslaget antas å være EØS-relevant, og vil derfor måtte gjennomføres i norsk rett om det vedtas av Europaparlamentet og Rådet. Etter forslaget skal alle konsern, hvis selskap som inngår i konsernet, enten enkeltvis eller samlet har en omsetning på 750 millioner euro eller mer, utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport med enkelte nøkkelopplysninger om sin virksomhet og skatteforhold. Rapporten skal etter forslaget være offentlig tilgjengelig på foretakenes hjemmesider i minimum 5 år."
På et seminar den 26. august forklarte PWYP Norge i en presentasjon at informasjonen som blir publisert i OECDs BEPS sin vesjon av LLR inneholder svakheter som gjør denne rapporteringen upålitelig. Det betyr at selv om EU publiserer denne informasjonen eller ikke, så er det basert på samme data. PWYP Norge påpekte at utvidet land for land rapportering ikke inneholder slike svakheter. Høringsnotatet fra Finansdepartementet skiller denne gangen klarere mellom land-for-land-rapportering for skatteformål (OECD-forskriften) og land-for-land-rapportering etter regnskapsloven.
Les om svakhetene ved OECDs BEPS informasjon og styrken i utvidet land for land rapportering: Gikk du glipp av seminaret "Velferd, ulikhet og nødvendig åpenhet"
Les om forskjellene mellom de ulike prosessene for åpenhet: Bli med på høringen om utvidet land -for-land rapportering
Avgrensning
Høringsforslaget innebærer at rapporteringspliktige etter gjeldende LLR-regelverk i regnskapsloven § 3-3d og verdipapirhandelloven § 5-5a, med tilhørende forskrift, må rapportere flere nøkkelopplysninger om sin virksomhet og skatteopplysninger. Forslaget innebærer ikke en utvidelse av virkeområdet for rapporteringsplikten (kretsen av rapporteringspliktige). Finansdepartementet skriver at de tar sikte på å komme tilbake med forslag om utvidelse av kretsen av rapporteringspliktige i forbindelse med evalueringen av LLR-regelverket som er varslet i Prop. 1 LS (2013-2014).
Finansdepartementet foreslår at rapporteringspliktige skal gi opplysninger om sine fulle kostnader, samt at opplysningene etter bestemmelsene skal gis for hvert enkelt land hvor foretaket er etablert. Det er videre foreslått en ny bestemmelse om offentliggjøring av LLR-rapporten.
Finansdepartementet viser til at "Det norske LLR-regelverket går lengre enn EU-regelverket, ettersom det stilles utvidede krav til innholdet i rapporteringen sammenlignet med EU-reglene. De utvidede informasjonskravene har til hensikt å sette de rapporteringspliktiges betalinger til myndigheter inn i en større sammenheng, slik at man enklere kan danne seg et bilde av foretakets virksomhet i de aktuelle landene foretaket driver virksomhet. I tillegg kreves enkelte særlige opplysninger om datterselskaper og rentekostnader i konsern, som vil kunne bidra til å synliggjøre uønsket skattetilpasning".
Når er høringsfristen?
Høringsfristen er satt til 8 uker. Det betyr at alle hørigsinnspill må sendes inn innen den 25. november.
Høringsuttalelser innsendes elektronisk ved å bruke den digitale løsningen på Finansdepartementets sine nettsider. Alle høringsuttalelser vil bli publisert på Finansdepartementets nettsider.