Les mer om hva som skjedde og få presentasjonene her.
Fagforbundet og PWYP Norge arrangerte politisk salong fredag 26. august med fokus på at multinasjonale selskaper kan organisere seg vekk fra ansvar de ikke ønsker både når det gjelder skatt og arbeidsgiveransvar, og med store konsekvenser for den enkelte og samfunnet. I denne saken får du et innblikk i hva som ble sagt på politisk salong og presentasjonen som ble brukt.
Viktigheten av en folkelig debatt
Roger Heimli fra politisk ledelse i Fagforbundet innledet møte med å understreke viktigheten av å gjøre debatten om pengestrømmer og hvor de tar veien til en folkelig debatt. Det handler om tillitt til systemet og samfunnet vi har bygd opp, understreket han.
Ting som ikke tåler dagens lys
– Det handler om hvordan vi bringer ting som ikke tåler dagens lys ut i lyset. Dette er svært viktig i dagens samfunn som har en økende grad av kompleksitet og internasjonalisering, også når det gjelder våre økonomiske forhold. Det er ikke mulig å få kontroll ved offentlig regulering alene. Eneste måten å føre noen form for kontroll er gjennom åpenhet. Det er ikke bare nødvendig for tilliten i samfunnet men også for å sikre at de aktivitetene som skjer, gjennomføres på en lovlig og etisk moralsk måte, sa Hans Petter Graver, professor i rettsvitenskap ved UiO og nyvalgt styreleder i Transparency International Norge, som var ordstyrer og ledet publikum gjennom politisk salong.
Inntekstulikhet i Norge
Erik Fjærli fra Statistisk Sentralbyrå ga en innføring i inntekstulikhet i Norge. Fjærli vektla blant annet rollen offentlige tjenester har i å utjevne fattigdom og viste eksempler. Han påpekte at innvandrere fra ikke-vestlige land er betydelig overrepresentert blant de fattige og at den samme gruppen har stor sannsynlighet for vedvarende fattigdom.
Se presentasjonen til Erik Fjærli nederst i saken.
Frihet en viktig konsekvens av skatt
Det var et av hovedpoengene til førstestatsadvokat fra Økokrim, Morten Eriksen.
- Jeg hadde aldri hatt den friheten jeg har i dag hvis ikke mine forfedre hadde betalt skatt og bygd opp den velferdssystemet vi har i dag. Skatten er hele bærebjelken til friheten i samfunnet i dag, sa Eriksen.
Eriksen fremhevet at det nok ikke kommer godt nok frem at vi faktisk nyter en stor frihet i det å ha en velferdsstat. Dersom vi selv skulle ha betalt for alle de godene som vi i dag har tilgang til gjennom det offentlige så ville det ha blitt dyrt å betale for hver enkelt av oss. Det er takket være skattepengene at det vi har et sikkerhetsnett som fungerer, sa han.
Men det eksisterer et stort antall sofistikerte metoder for å kunne unngå skatter og avgifter og på den måte gjennomhulle velferssystemet vårt, sa han. Eriksen har fulgt en rekke gjenomskjæringsdiskusjoner i skatteretten. Han fortalte om hvor mye følelser dette fremkaller hos enkelte og hvilke retoriske grep som brukes de få gangene denne typen spørsmål blir gjenstand for saker i rettssystemet.
Det er så enkelt for selskapene at jeg ofte har lurt på hvorfor dette ikke har blitt brukt av flere, sa Morten Eriksen.
Land-for-Land rapportering i utvidet form vil kunne synliggjøre hva selskapene gjør på en veldig fin måte, fortsatte han.
Les mer om utvidet land-for-land rapportering her.
- En burde også hatt en ordning som vi kaller for åpenhetsgaranti. Hvis selskaper vil tjene penger i Norge må de være åpne med oss. Det er dette som er problemet, når ti av de største utvinningsselskapene har 6000 datterselskaper og 30% av disse er i skatteparadiser. Likevel aksepterer vi skatteparadiser som stater hvor investorer er hjemmehørende, sa Eriksen.
Les mer om åpenhetsgarantien her.
Stor vilje til å arbeide med tematikken
Truls Wickholm fra Arbeiderpartiet opplever at det er en stor vilje til å arbeide med finansiell åpenhet i Norge. Likevel påpeker han at det er nødvendig å skape et offentlig press om at dette er noe som bør gjøres noe med.
- Land-for-land rapportering er et viktig skritt på vegen som sier at selskaper skal rapportere det de driver med. En svakhet ved forskriften i dag er at selskaper ikke må rapportere på støttefunksjoner i tredjeland, sa Wickholm.
Land-for-land rapportering er ikke land-for-land rapportering
Det har vært mye forvirring rundt begrepet "land-for-land-rapportering" og det har ført til mange misforståelser som har forplantet seg i diskusjonen om hvilke tiltak som bør innføres. Mona Thowsen, generalsekretær i PWYP Norge, forklarte forskjellen mellom de ulike prosessene som blir omtalt som land-for-land rapportering, og viste forskjellen mellom land-for-land-rapporteringen i regnskapsloven og land-for-land rapportering for skatteformål i ligningsloven. Hun viste at hvilken teknisk løsning som velges vil få store konsekvenser for hvilken informasjon det offentlige vil få tilgang til og hvorvidt selskapene kan få lov å fortsette som før, eller ikke.
For mer informasjon om hva land-for-land rapportering er og prosessen med å få loven på plass, les her.
Se presentasjonen fra Mona Thowsen nederst i saken.
ULLR er et tiltak som er nødvendig
- Fagforbundet tenker på hvordan vi kan foreslå tiltak som kan ivareta velferdsstaten vår. Den blir ofte tatt for gitt. Skatt er bra og nødvendig. Vi mener utvidet land-for-land rapportering er et tiltak som er nødvendig. Det bør reguleres i regnskapsloven, og den bør inn i tilleggsinformasjon til noter i regnskapet per land. Det er sikre tall som blir revidert og ikke tilfeldig tall slik som det er nå. Det er også sanksjonsmuligheter hvis en tar det som noter i årsregnskapet fordi hele styret må signere årsregnskapet. Det er i tillegg kostnadseffektivt. Det er ingen gode argumenter faglig mot å innføre dette, sa Fanny Voldnes, leder av samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet.
Se presentasjon fra Fanny Voldnes nederst i saken.