Den russiske advokaten Sergei Magnitsky ble fengslet og torturert til døde fordi han avslørte en enorm korrupsjonssak hvor russiske myndigheter var involvert. Hvilke verktøy har samfunnet i møte med slikt?
Hva er Magnitsky sanksjoner?
Den norske Helsingforskomité (NHC) har arbeidet med å få etablert såkalte globale “Magnitsky sanksjoner”. Magnitsky sanksjoner har som mål å forby innføring av og fryse eiendeler fra tjenestemenn som ustraffet begår grove brudd på menneskerettighetene og hvor ofrene er menneskerettighetsforkjempere eller varslere.
USA innførte i 2012 en lov kalt ”Magnitsky Accountability Act”. Imidlertid er denne loven foreløpig begrenset til å kun gjelde russiske borgere. Det arbeides for å utvide loven til å bli en global sanksjonsmulighet. Det arbeides også kontinuerlig med å få europeiske land til å vedta lignende lovgivning.
Hvem var Magnitsky?
Sergei Magnitsky var ikke en menneskerettighetsforkjemper eller aktivist i sivilsamfunnsorganisasjoner. Han var en advokat som var opptatt av å gjøre sin jobb ærlig og profesionelt. Historien som gjorde Sergei Magnistky kjent begynte sommeren 2008 da han oppdaget en massiv skatterefusjonssvindel som gjaldt 230 millioner amerikanske dollar, gjennomført av det han mente var korrupte russiske myndigheter. Sergei Magnitsky valgte å fremme rettssikkerhet i stedet for å være lojal til et korrupt system. Han betalte med sitt liv for det. Lederen for Justice for Sergei Magnitsky kampanjen, Bill Browder, forklarte hvilke tiltak han mente måtte komme på plass på et møte i Oslo denne uken:
- Frysing av bankkontoer og sanksjoner mot individer bør brukes mot dem som begår slike overgrep.
Les: ”Vil heve samfunnsdebatten i Russland”
Å stå opp for andres rettigheter
Hvordan kan stater svare på utviklingen av undertrykkende lover og praksiser? Kan Norge påvirke EU og FN? Hva består den norske innsatsen av i Europarådet og FN for å løse overgrep mot menneskerettighetsforkjempere? Dette var noen av spørsmålene stortingsrepresentant for Høyre, Ingjerd Schou, og menneskerettighetsdirektør i Utenriksdepartementet, Geir Sjøberg, forsøkte å svare på.
Ingjerd Schou, leder av den norske delegasjonen i EU kommisjonen i Strasbourg kom med følgende betraktninger.
- Menneskerettighetsforsvarere og varslere spiller en viktig rolle. Ved å eksponere overfor samfunnet når de oppdager korrupsjon så står de også opp for andres rettigheter. De skaper og forsvare menneskerettighetene, sa hun.
- Dessverre ser vi i dag en negativ trend med store tilbakeslag mot menneskerettighetsforsvarere. Landene i EU har derfor bedt alle land avstå fra å gjøre vilkårlige arrestasjoner, drive trakassering eller å drepe menneskerettighetsaktivister og å gjøre mer for å beskytte menneskerettighetsforkjempere, fortalte Schou.
En investering i en rettsstat
Schou understreket viktigheten av å arbeide for straffeforfølgelse for dem som er ansvarlige for slike overgrep. Schou mente at det å arbeide for å straffeforfølge de ansvarlige er en investering i en rettsstat og demokrati, og at ethvert fungerende demokrati er avhengig av å beskytte menneskerettighetsforsvarere.
Schou forklarte at Norge har fulgt saken siden den først kom opp i EU kommisjonen i 2009. Menneskerettigheter er en sak som er høyt på agendaen for Norge og er blitt inkludert i utallige møter, utredninger, debatter og resolusjonsarbeid.
EU tok det synspunktet at Russland ikke har gjort noen framskritt. EU mente at når menneskerettighetsforkjempere ikke beskyttes så undermineres demokratiet.
Den norske delegasjonen måtte da be om meningen til myndighetene på EUs posisjon om målrettede sanksjoner.
- EU mente at frysing av bankkontoer og sanksjoner mot individer bør vurderes som et siste middel mot myndigheter som ikke følger opp på krav. EU ba medlemslandene om å innføre en målrettet frysing av bankkontoer. Samtidig er den norske offisielle posisjonen at ansvaret for slike sanksjoner bør ligge hos FN, forklarte Schou.
- Synet til regjeringens syn er at sanksjoner bør iverksettes av FN som er det organet som kan gjøre sanksjonene bindene. Regjeringen påpeker at Norge ikke har noen tradisjon for å bruke målrettede sanksjoner mot individer, sa Schou.
Den norske posisjonen er klar. Siden har det ikke vært noe mer debatt Stortinget om bruk av sanksjoner for å beskytte menneskerettighetsforkjempere.
Tøffe forhandlinger i FN
Geir Sjøberg, Direktør for menneskerettigheter i Utenriksdepartementet, forklarte at Norge er hovedsponsor for menneskerettighetsarbeidet i FN. Norge har foreslått resolusjoner på generalforsamlingen og menneskerettighetsrådet, og ledet arbeidet med en grunnleggende resolusjon
- Dette var tunge omstridte resolusjoner, og både vinteren og våren gikk før det ble enighet. Den norske teksten fikk hele 39 formelle motforslag mot de ulike paragrafene. Ikke på noe annet tidspunkt har noen resolusjon fått så mange motforslag. Denne prosessen viser både hvor omstridt en slik resolusjon er i seg selv, men også hvor mange land som er mot en sterk resolusjon på menneskerettigheter. Over 30 paragrafer måtte stemmes over, sa Sjøberg.
- FNs generalforsamling kan ikke innføre bindende resolusjoner, det er bare sikkerhetsrådet som kan gjøre det. I de siste 6 månedene har vi sammen med sivilsamfunnsrepresentanter arbeidet for å få på plass en resolusjon som kunne bli innført, forklarte Sjøberg.
Generalforsamlingene og menneskerettighets forsamlingen har nå fordømt undertrykkelse av menneskerettighetsforkjempere og anerkjent deres rettigheter. FNs synspunkt er tydelig. FN går i detalj på at lover ikke bør misbrukes til å kneble menneskerettighetsforkjempere eller til å hindre finansieringen av organisasjoner. Privat sektor har også et ansvar her.
Prosessen viste hvor ulike land står i spørsmålet om menneskerettighetene. Selv om teksten var gjenstand for svært ulike synspunkt er resultatet nå at vi har fått etablert en klar basis for et menneskerettighetsarbeid, og at de mest fiendtlige posisjonene mot menneskerettigheter er i mindretall.
- Spørsmålet nå er hvordan vi kan finne effektive måter å holde myndighetene ansvarlige for hva de har signert på. Det holder ikke at resolusjonen eksisterer på et papir i New York dersom ingen holder myndighetene ansvarlige, sa Sjøberg.
Paneldebatt: Straffefrihet eller straffeforfølgelse?
Hvordan kan Magnitsky sanksjoner hjelpe menneskerettighetsforkjempere og varslere? Hvordan kan vi bekjempe straffefrihet, at de som gjør overgrep ikke straffeforfølges? Den internasjonale straffedomstolene kan holde mennesker ansvarlige for de mest alvorligste menneskerettighetsforbrytelsene. Det finnes normer, men det finnes ikke lover som kan beskytte menneskerettighetsforkjempere. Så hva gjør vi nå, spurte spesialrapportør for FN, Michel Forst.
Paneldeltakerne som skulle svare på spørsmålet har alle på ulikt vis stått i situasjoner for å forsvare mennesker som har risikert sine liv for å stå opp for menneskerettigheter. Nada Dhaif, Vladimir Kara-Murza, Jakob Mchangama, Zoya Phan, var alle deltakere på Oslo Freedom Forum 2016, sammen med Bill Browder, leder for Justice for Sergei Magnitsky kampanjen.
Nada Dhaif en lege fra Bahrain som hjalp sårede under den arabiske våren, men som også måtte betale en pris for sin innsats for menneskerettigheter. Hun ble torturert.
- Myndighetene våre er smarte og de kommer alltid opp med noe nytt for å trakassere både meg og min familie. Dersom jeg for eksempel må reise via Istanbul nå, så vil mitt navn komme opp på en liste der og de vil forsøke å hindre meg i å reise fritt, forklarte hun, og fortsatte:
- Min erfaring er kun fra den arabiske våren og det er det jeg kan bidra med her. Disse sanksjonene kan kanskje bidra til at de arabiske diktatorene, monarkene, prinsene og høyt rangerte offisielle personer blir rammet økonomisk. Men, de har mange støttespillere i vestlige land. Det er i vestlige land de har sine eiendommer, sine investeringer og sine bankkontoer. Dersom det internasjonale samfunnet kan gå etter disse verdiene og pengene så vil det kanskje virke. I den arabiske verden er slike investeringer i vestlige land viktige og de skryter av det. Dersom det internasjonale samfunnet innfører en menneskerettighetsklausul som må bli respektert i vestlige land, så kan sanksjoner iverksettes dersom de drar til andre land.
Vestlige land kan for eksempel gå etter navn som Starbucks og McDonalds og i et samarbeid sette opp skilter som “respekter menneskerettigheter”. Det i seg selv kan være en viktig og stor “naming and shaming”.
- I Bahrain var det på et tidspunkt mange menneskerettighetsforkjemperne. Nå sitter de fleste i fengsel. Nå er vi bare en håndfull menneskerettighetsforkjempere igjen. Vi må gjøre noe raskt, sa Dhaif.
FNs spesialrapportør vise til et støttebrev for Magnitsky-sanksjoner fra komiteen for beskyttelse av journalister som forteller at i 2015 ble 275 journalister drept. I bare 10% av sakene ble noen holdt ansvarlige for drapene.
Norge må ta kampen mot straffefrihet
Det er ikke bare i den arabiske verden at overgrep ikke blir straffeforfulgt kommenterte Bill Browder, leder for Justice for Sergei Magnitsky kampanjen.
- Eksemplene i Latin-Amerika er også mange, det kommer en rekke meldinger fra mennesker som kjenner sine rettigheter og som forsøker å få realisert sine rettigheter og holde myndigheter ansvarlige for overgrep. Men, de blir bare møtt med stillhet. Det betyr at de får ingen anerkjennelse eller støtte og ingen holdes i praksis ansvarlige for overgrep.
- Mange menneskerettighetsforkjempere både varsler og ønsker å varsle om korrupsjon fra korrupte myndigheter og selskaper. Men hva gjør vi når disse straffeforfølges i sine egne hjemland? Norge har vært instrumentell i kampen for menneskerettigheter og kampen mot straffefrihet må tas videre av Norge i FN, avsluttet Browder, og overlot ordet til en Burmesisk aktivist.
Zoya Phan er fra Burma, men bor nå i London.
- Jeg bor nå i London fordi jeg er blitt svartelistet fra å få innreise i mitt eget land Burma. Vår erfaring med menneskerettighetskampen i Burma er at det må komme på plass internasjonale sanksjoner som rammer slike diktatorer og generaler som vi har i Burma, og som ikke gir dem straffefrihet.
- Vi har vel “et slags” demokrati i Burma, sier hun, og forklarer hva hun mener:- Folk i Burma har prøvd fredelige protester, folk har tatt til våpen for å forsvare seg selv, folk har insistert på og fått gjennomført valg, men de militærere respekterte ikke valget og mange av parlamentsmedlemmene ble satt i fengsel og ble torturert.
- Ledelsen i Burma får enorme inntekter fra å selge naturressursene i landet og slik skaffer de seg inntekter som gjør at de kan investerer i militær støtte for å vedlikeholde makten sin. Derfor kan handel og investeringer ikke holdes adskilt fra kampen for menneskerettigheter, sa hun.
- Vår erfaring med EU- sanksjonene som var knyttet til Magnitsky- sanksjonene, så er det at de ble ikke godt nok gjennomført eller koordinert. Generalene i Burma fikk meget god til å finne omgåelser mot svake og lite koordinerte sanksjoner i EU. Generalene og andre som kunne komme til å bli rammet fant måter å klaget til diplomatiet på. Ulike sanksjoner ble introdusert på ulike tidspunkt. Sanksjonene fikk derfor i praksis liten virkning på generalene i Burma, myndighetene i Burma eller selskaper i Burma, forklarte Phan.
- Vi tror derfor at disse sanksjonene er mye svakere enn sanksjoner mot for eksempel handel og investeringer, som vi mener ville hatt mye større effekt på bakken, fortsetter hun.
- Sanksjonene er heller ikke globale, påpekte Phan og la til:
- Folk som står på en liste kan fremdeles dra til andre land, så i konklusjon er vår erfaring er at det vi gjerne skulle ønske å se var at denne typen sanksjoner kunne fått en global virkning, og at de kan blitt godt koordinerte, slik at sanksjonene inkluderer de samme menneskene i alle land. Til slutt mener vi at slike tiltak også må koordineres med andre tiltak for å øke oppmerksomheten omkring menneskerettighetene i land.
- Det er også viktig at mennesker må også holdes ansvarlig for sine forbrytelser. Det er viktig at vi bruke media, teknologi og sosiale medier for å nå ut, konkluderte Phan.
- Vi kan ikke ta demokratiet for gitt
Det sa Jakob Mchangama, direktør i Justitia, en juridisk tankesmie som arbeider med menneskerettighetsspørsmål.
- Dette var triste fortellinger fra ulike steder, så jeg skulle ønske at jeg kunne si noe positivt. Ironien er at autoritære ledere i mange land nå til og med lært å bruke en menneskerettighetsretorikk og å snakke retorisk om det jeg vil kalle ”bogus resolusjoner” som er tenkt å sukre menneskerettighetsagendaen litt. Dessverre ser vi at tidene nå er ganske annerledes enn tidligere. Tidligere demokratibølger har fått en tydelig reversering. I land som vi tidligere antok var i den demokratiske folden, der kan vi nå ikke lenger ta det liberal demokratiet for gitt, sa Mchangama.
- Tendensen i EU nå er at ofte så blir det minste felles multiplum basert på høyst ulike interesser i medlemsstatene det som blir gjeldende. Tidligere drømte vi om et slags ”Pax Europa”, der Europa kunne eksportere viktige verdier og idéer om demokrati og menneskerettigheter ut i verden. Nå ser vi i steder at EU gir opp viktige verdier og at Tyrkia diktere EU. Det trengs lederskap og USA må støtte et slik lederskap. Her har vi også våre egne utfordringer i USA akkurat nå, forklarte Mchangama.
- Så hva kan vi gjøre for å stoppe autoritære regimer? Det er dette Maginsky-saken har satt søkelys på. I enkelte land er slike situasjoner koblet til klientisme. Faren her i vest er at vi ikke forstår hvordan dette fungerer. Det viktigste vi i vesten må forstå nå er at vi må hindre at skitne penger og finansiering av slike autoritære regimer ikke kommer inn i systemet, sier han.
- I USA har vi et sterkt hvitvaskingsregelverk. Det kan kanskje være noe for menneskerettighetsarbeidet. Det som virkelig teller for de korrupte er å miste en eksklusiv eiendom i Mayfair, avslutter Mchangama.
Les: ”Hemmelighold og propaganda i Russland”.
- Stå opp for deres egne verdier!
I enden av panelet sitter Vladimir Kara-Murza, nasjonal koordinator i Open Russia. I fjor forsøkt drept ved forgiftning og skudd. I dag går han med en stokk. Han arbeider fremdeles i Moskva, men snakker høyt og klart til salen:
- For tre års siden introduserte USA Magnitsky-sanksjoner. Sanksjoner ble introdusert, ikke mot land, ikke mot myndigheter, men mot individer som deltar i korrupsjon.
- Boris Nemtsov, (en kjent russisk politiker som tidligere var landets visestatsminister red. Anm.) har sagt at det er den mest pro-russiske loven noensinne vedtatt, sier Kara-Murza.
- Jeg og mine kolleger får ofte spørsmålet fra vestlige aktører om hvordan de kan hjelpe oss. Da svarer jeg at vi ikke trenger hjelp. Det vi trenger av dere er at dere står opp for deres egne prinsipper og verdier. Det vi spør om fra dere er at dere ikke tillater at deres egne land brukes som "safe havens" for kapitalen og verdiene til våre autoritære ledere, forklarer Kara-Murza.
- Våre korrupte ledere kjøper eiendommer i deres land, de har bankkontoer i deres land, de sender barna sine på skoler i deres land. De nyter privilegiene den siviliserte verden har å tilby, samtidig som de stjeler fra sin egen befolkning og undertrykker dem når de protesterer, sier han.
- Jeg forstår ikke at vi må argumentere for dette. Dette prinsippet bør ikke bare gjelde for Putin. Preferansen for vestlig livstil er ikke begrenset til Russland. Andre diktatorer i andre land, som Robert Mugaba i Zimbabwe, eller Bashar Al-Assad i Syria, Omar Bongo, president i Gabon, de har alle eid en rekke eiendommer i Europa og hatt kontoer her. Vi må huske på dette. Dette er folkene som stjeler fra sin egne befolkning, som knebler media, som rigger valg, som dreper egen befolkning og med våpen i hånd hindrer et vestlig demokrati, sier Kara-Murza.
- Landene i den frie verden bør sende en klar beskjed til de landene og til de menneskene som hver dag risikerer sine liv i disse landene, om at dere ikke vil legge til rette for dette, avslutter han.
Les: Vil Norge innføre loven som kan synliggjøre hvor penger fra autoritære ledere og selskaper blir av?