Ulovlig kapitalflukt fra utviklingsland er ti ganger så stor som verdens samlede bistand. Norske organisasjoner ber Regjeringen innføre utvidet land-for-land-rapportering nå.
Utviklings- og fremvoksende industriland ble i perioden 2003-2012 tappet for 6600 milliarder USD i ulovlig kapitalflukt. Ulovlig kapitalflukt har økt med gjennomsnittlig 9,4 prosent per år, dobbelt så raskt som BNP globalt.
Tall fra det internasjonale pengefondet (IMF) viser at noen land taper opp mot 15 prosent i skatteinntekter.
Thabo Mbeki, styreleder for FNs økonomiske høynivåmøte om ulovlig kapitalflukt, uttalte i januar i år at dette betyr at det internasjonale samfunnet må sikre at opplysninger om selskapenes finanser er offentlig tilgjengelig.
Hva gjør Norge med det?
Den 19. juni 2015 ble et samlet Storting enige om å styrke land-for-land-forskriften.
Forslaget ble lagt fram av finanskomiteens leder Hans Olav Syversen (KrF) på Stortinget og lyder som følger: ”Stortinget ber Regjeringen gjennomgå effekten av forskriften for land-for-land-rapportering (LLR) målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet. Stortinget ber Regjeringen også vurdere hvordan det kan etableres et tilsyn med regnskapspliktige etter LLR-regelverket”.
PWYP Norge påpekte da at, vedtaket åpner opp for å få på plass en utvidet land-for-land-rapportering. Det er et viktig skritt, men ikke nok.
Finansdepartementet uten oppfølgning
Da Truls Wickholm (Ap) spurte Siv Jensen (FrP) om hvordan arbeidet nå skulle følges opp fra Finansdepartementet, fremsto svaret fra Siv Jensen som om Finansdepartementet først ville ha en evaluering etter to rapporteringsår, og at de skulle sende ut et forslag til regelendringen på høring høsten 2015.
Finansdepartementets høring er ikke en høring om utvidet land-for-land-rapportering
Finansdepartementet sendte ut en ”høring om land –for- land- rapportering for skatteformål” den 2. desember 2015.
Finansdepartementet har med denne høringen ikke fulgt opp Stortingets målsetting om land-for-land-rapportering etter regnskapsloven. Finansdepartementet har i stedet har fulgt opp et noe helt annet spor og et annet grunnlag, nemlig anbefalingene i OECDs BEPS-prosess, som handler om opplysninger som kun skattemyndigheter skal få tilgang til.
Finansdepartementet har dermed ikke tatt noe initiativ denne høsten for å følge opp at nødvendige og relevante åpenhetskrav kan bli innarbeidet i eksisterende land for land rapportering slik at den kan begynne å virke for å oppnå målsetting, som er å synliggjøre uønsket skattetilpasning og at opplysninger skal tilflyte offentligheten.
Les: PWYP Norges innspill til OECDs skattepolitikk
Høringen er dermed ikke i tråd med det som er forventningen fra norsk sivilsamfunn eller det som er etterlyst fra fattige land i Sør, representert ved Thabo Mbeki i FNs høynivåkommisjon for ulovlig kapitalflukt og det de ba det internasjonale samfunnet om å gjøre. Skattemyndigheter i fattige land i Sør vil i begrenset grad ha nytte av dette.
Utvidet land-for-land-rapportering nå
Et samlet norsk organisasjonsliv krever at Regjeringen innfører de gjenstående kravene i utvidet land-for-land rapportering, slik at Norge kan vise reelt lederskap på hvilken finansiell åpenhet som bør gjelde internasjonalt.
Mangel på åpenhetskrav = mangel på skatteinntekter
For borgere i fattige land er mangelen på skatteinntekter katastrofal. Men også for borgere i rike land er finansiell åpenhet og innsyn en av vår tids viktigste kamper.
Myndigheter er under press på grunn av manglende inntekter. Når selskaper ikke betaler skatt står borgere overfor to valg. Enten at arbeidstakere betaler mer skatt eller at vi må forvente lavere velferd i framtiden.
Les: Hvor nær er vi en utvidet land-for-land-rapportering i Norge? Hva gjenstår?
Dette gjenstår for å få en lov som vil virke etter hensikten:
1) Fulle kostnader må inkluderes i land-for-land rapporteringen.
2) Selskaper må rapportere fra alle land de er registrert i uten unntak.
3) Opplysningene må tas inn som noter til årsregnskapet for å unngå at annet enn reelle regnskapstall rapporteres.
Organisasjonene reagerer:
- Hvert år tappes fattige land for milliarder som kunne gått til for eksempel helse og klima. På det norskledede FN-toppmøtet om finansiering for utvikling i juli varslet verdens ledere at de ville gjøre mer for å stanse skatteunndragelser og kapitalflukt. Bedre land–for-land-rapportering er et viktig verktøy for å lykkes med det, sier Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø, et nettverk av 50 norske organisasjoner.
- Alle har krav på å vite hva selskaper skatter og tjener, og EU og verden for øvrig går i retning av mer finansiell åpenhet. Finansdepartementet vil derimot ha mindre åpenhet og foreslår å taushetsbelegge informasjonen i sitt forslag til land-for-land-rapportering, sier Sigrid Jacobsen i Tax Justice Norge.
- Norge har brukt store bistandsmidler på å bistå land i Sør med å få bukt med kapitalflukt slik at fattige skal kunne beskatte egen industri, i stedet for å motta bistand. Selskapsåpenhet som tilflyter det offentlige er viktig slik at borgere kan holde sine myndigheter ansvarlige for at investeringer går til en bærekraftig utvikling. Vi oppfordrer Regjeringen til å følge opp Stortingets vedtak og innføre utvidet land-for–land-rapportering nå, sier Mona Thowsen, generalsekretær i PWYP Norge.
- En utvidet land-for-land-rapportering vil på sikt kunne sikre utviklingsland nødvendige og rettmessige skatteinntekter. Da er det også viktig at offentligheten får innsyn i rapportene. På den måten blir det vanskeligere å unndra seg beskatning. Det er vesentlig at sivilsamfunn kan følge opp i land hvor myndighetene selv fasiliteter skatteflukten. Slik kan vi både styrke demokratiet og bidra til utvikling, sier Lise Rødland, nestleder i Attac.
Programmet den 9. des. Kl. 12:00-12:20
- 12:00-12:02 Velkommen v/Judith Klein, RORG-samarbeidet og forklaring av stuntet med julegaven til Erna
- 12:02- 12:15 Appeller (1-max 2 min) fra Borghild Tønnessen-Krokan, seniorrådgiver i Forum for Utvikling og Miljø, Mona Thowsen, generalsekretær i PWYP Norge, Ingrid Holmedal, nestleder i Changemaker, Sigrid Jacobsen, styreleder i Tax Justice Norge, Lise Rødland, nestleder i Attac Norge og Christian Bull, informasjonsansvarlig SAIH. (Merk: Dette kan endre seg).
- 12:15-12:20 Siri Meling, medlem i Finanskomiteen, Høyre, vil ta imot gaven som overrekkes av Ida Lindtvedt, KRFU.
Bakgrunn for saken:
- PWYP Norge og de 19 tilsluttede organisasjonene bak PWYP Norge har arbeidet i nærmere ti år med å få på plass loven om utvidet land-for-land-rapportering.
- I 2011 ble EUs forslag om land-for-land rapportering sendt på høring i Norge.
- I 2012 lanserte PWYP Norge en rapport hvor vi presenterte kravene i en utvidet land-for-land-rapportering.
- I 2013 engasjerte flere norske politikere seg i kampen for utvidet land-for-land-rapportering og Hans Olav Syversen fra KrF stilte flere skriftlige spørsmål. 14. oktober la finansminister Sigbjørn Johnsen fram lovforslaget om land-for-land rapportering for Stortinget. Lovforslaget ble lagt fram sammen med statsbudsjettet.
- 1. januar 2014 innførte Norge kravene om land-for-land-rapportering for alle norskregistrerte, multinasjonale selskaper som driver innen petroleums- og gruveindustrien, samt innen skogdrift, noe som innebærer at blant annet Statoil må rapportere land for land.
- I 2015 har flere norske politikere og spesielt Ap og SV fortsatt å jobbe for utvidet land-for-land-rapportering. 5. juni var det en stor og viktig debatt om temaet.
- Les PWYP Norges rapport om utvidet land-for-land-rapportering
- Les PWYP Norges analyse om Statoils første land-for-land-rapportering etter dagens forskrift
- Les PWYP Norges kronikk “Siv Jensens unndragelser”