TANZANIA: Drapene hoper seg opp ved gullgruven North Mara. Politiet, som samarbeider tett med verdens største gullprodusent, anklages for å stå bak de fleste dødsfallene.
"Dødens gruve" er skrevet av Kenneth Lia Solberg som mottok PWYP Norges journaliststipend i desember 2013. Dette er en lengre versjon av saken som ble publisert i Dagsavisen 4. juni 2014.
Familien Nkoba bor i en liten husklynge litt utenfor landsbyen Gibaso. De små rundhusene med stråtak er omgitt av savanne, og synet gir assosiasjoner til en fredfull tilværelse i pakt med naturen.
Mkami Nkoba, en avmagret eldre mann, forteller at sønnen hans, Charles, ble kjørt til likhuset i bydelen Nyangoto i Nyamongo 23. september 2013. Han var blitt drept. Hvem som drepte Charles, og hvorfor han ble drept, har ingen fortalt familien.
- Vi ble bare fortalt at han ble skutt og drept. Vi fikk ikke noe mer forklaring, og vi har ikke fått noen form for kompensasjon, sier han.
Dødsattest uten forklaring
Familien har tatt vare på en håndskrevet dødsattest, stemplet ved sykehuset i Nyamongo, en småby på utsiden av muren mot en av Afrikas største gullgruver, North Mara Gold Mine.
”Dødsårsak: Tung kompresjon mot diafragma,” står det i attesten som en av legene ved sykehuset har skrevet under på. Charles døde altså som følge av massiv blødning i mellomgulvet. Videre sier attesten at Charles ble funnet utenfor muren som omgir store deler av gullgruven.
North Mara Gold Mine eies av African Barrick Gold (ABG), som har hovedkontor i London. Majoriteten av aksjene i ABG eies i sin tur av canadiske Barrick Gold, verdens største gullprodusent.
”Han ble funnet av polititjenestemenn som ivaretok sikkerheten for Barrick North Mara Gold Mine, og de plukket ham opp og bragte ham til likhuset i Nyangoto,” fastslår dødsattesten. Det står det ikke et ord i attesten om hvem eller hva som forårsaket det dødelige såret.
- Doktoren er en løgner, konstaterer Charles enke, Esther Charles Mkami.
Dyp fattigdom
Familien forteller at representanter fra gullgruven kom på besøk kort tid etter sønnens død. De ønsket å vite hva familien visste om dødsfallet, tok notater, reiste og har siden aldri tatt kontakt.
Charles jobbet for et privat sikkerhetsselskap i storbyen Mwanza, mer enn 300 kilometer fra Gibaso, og var den eneste med lønnsinntekt i familien.
Charles etterlot seg mor, far, kone og seks barn. Etter at han ble drept, lever familien i en fattigdom så dyp at de ikke lenger har råd til å sende barna på skole. Vannet de har stående er mørkebrunt, og ser ikke ut som noe som skal være mulig for et menneske å drikke.
- Vi måtte selge alt kveget vårt for å dekke begravelseskostnadene. Livet er forferdelig nå. Vi var helt avhengige av ham, sier Esther.
Uvisst antall døde
Denne typen dødsfall hoper seg opp rundt gullgruven. Bare i Gibaso, som ligger to mil fra gruven, møter vi tre familier som har mistet et familiemedlem på lignende måte, og får høre at det er enda flere i den lille landsbyen som har mistet sine nærmeste ved gruven.
Musutafa Nyamhanga Masiani bærer tittelen ”ward councillor”, og er dermed øverste politiske leder i Gibaso. Han er fullt klar over dødsfallene ved gruven.
- Dette er urettmessige drap. Dersom de tok seg inn i gruven ulovlig, skulle de blitt stilt for retten, sier Masiani.
Han sier han har tatt opp drapene i politiske møter på distriktsnivå, men at ingenting har skjedd til tross for dette.
Nøyaktig hvor mange som har blitt drept siden North Mara Gold Mine ble operativ i 2002, er høyst usikkert. Det samme gjelder spørsmålet om hvor mange som har blitt drept siden Barrick tok over gruvedriften fra det mindre gruveselskapet Placer Dome i 2006.
- Vi vet om mer enn 70 personer som har blitt skutt og drept ved gruven i løpet av de siste to årene. Mange av drapene har aldri blitt rapportert, sier Samuel Mukami Mwita, som leder gruppen som søker kompensasjon på vegne av de som har fått husene sine revet som følge av den stadig ekspanderende gullutvinningen.
Det er svært vanskelig å få bekreftet nøyaktig hvor mange som har blitt drept av politi eller sikkerhetsvakter ved gullgruven i Nord-Mara. Wilson Mangure, en politisk leder i et av områdene rundt gruven sier til magasinet Vice at 69 mennesker er drept av politiet ved gruven de siste tre årene. Det eneste som er sikkert er at det faktiske antallet drepte svært mye høyere enn hva som har kommet ut til offentligheten.
Mwita får støtte av Ayubu Rogoye, en lokal leder i en av bydelene i Nyamongo og Julias Hitra, som leder et lokallag av ungdomsorganisasjonen til opposisjonspartiet Chadema.
Hitra kan også berette om grov tortur han skal ha blitt utsatt for av politiet, mens han på falskt grunnlag satt varetektsfengslet i distriktshovedstaden Tarime. Leggene hans har fremdeles tydelige arr som han sier kommer av at han ble slått med batong mens han satt i varetekt.
Han har tatt vare på et rettsdokument som presenterer sterke vitneutsagn fra varetektsfengslede, inkludert ham selv, om hvordan politiet i Tarime skal ha trakassert, fengslet og torturert fram falske tilståelser om tyveri fra gullgruven.
Inntrengere
Justus Kamugisha, politisjef for spesialsonen Tarime/Rorya, har ansvaret for politiet som opererer rundt gruven. Kamugisha har, tross lovnader om det motsatte, unnlatt å svare på en rekke spørsmål som han selv ba om å få tilsendt på e-post.
- Folk i disse landsbyene, og da spesielt i de sju landsbyene som omringer gruven, får inntekter fra gruven. 70 til 80 prosent av disse nyter godt av gruven på ulovlig vis, ved at de stjeler gullbærende steiner, noe som forårsaker sammenstøt, sier Kamugisha i det korte intervjuet han er villig til å gi på telefon.
Ifølge flere kilder, skal politiet ved flere tilfeller ha sluppet inn de som har råd til bestikkelser, slik at de kan forsyne seg av steiner som inneholder gull, for deretter å skyte personene de har sluppet inn når oppsynsmenn fra gruveselskapet uventet har dukket opp.
Spørsmål om dette, om tortur og om en rekke andre temaer, er spørsmål Kamugisha har valgt å ikke besvare.
- Folk i Nyamongo, og menneskerettighetsaktivister og journalister, er forutinntatte på grunn av informasjonen de får. De får høre at det skjer brudd på menneskerettighetene i Nord-Mara, og informasjonen de får kommer fra personer som nyter godt av ulovlige aktiviteter, sier politisjefen.
Straffefrihet
- Det første vi må gjøre er å bekjempe straffefriheten. Alle de ansvarlige bør stilles til ansvar, og når det nasjonale rettssystemet svikter, bør en internasjonal mekanisme tas i bruk, mener Harold Sungusia, som leder den tanzanianske menneskerettighetsorganisasjonen Human and Legal Rights Center (HLRC).
Ifølge den av HLRCs ansatte som har mest direkte befatning med det som skjer i Nord-Mara, har minst fire personer blitt drept av politiet ved gruven fra januar til mars i år. I tillegg til Chacha Mwinga, som ble drept 15. januar, skal én ha blitt skutt i hodet og en skal ha blitt skutt i magen 7. januar. Den fjerde av de drepte skal ha blitt banket opp så brutalt av politiet at han døde på sykehuset med sprukket lever fire dager senere, opplyser HLRC-medarbeideren. Han ønsker å være anonym, blant annet av sikkerhetsmessige årsaker .
Han tror antallet drepte ved gruven er høyere enn hva organisasjonen hans har registrert.
- Dette er fordi de pårørende som regel ikke tar kontakt eller klager, fordi de frykter at politiet kan pågripe og fengsle dem basert på falske anklager, sier han.
- Skyter for å drepe
- Praksisen med å skyte for å drepe startet i 2005. På det tidspunktet hadde politiets strategi med å sende folk i fengsel kollapset, sier Tundu Lissu.
Den engasjerte advokaten er en av Tanzanias mest kjente opposisjonspolitikere, og representerer opposisjonspartiet Chadema i parlamentet. Lissu har tidligere blitt banket opp av politiet i Nord-Mara og kastet i varetekt. Det skjedde da han protesterte mot drapene og menneskerettighetsbruddene i området i 2011.
- Strategien kollapset fordi min organisasjon, og jeg personlig hadde tatt opp oppgaven med å gi juridisk forsvar til landsbyboerne. Da de innså at de ikke lenger kunne skremme landsbyboere gjennom rettssaker og straffeforfølgelse, begynte de å drepe dem, sier Lissu.
Han mener det er rimelig å anta at så mange som 70 kan ha blitt drept av politi og sikkerhetsvakter ved gruven de siste to årene.
- Det er så mange som har blitt drept der, men ikke en eneste sak har blitt etterforsket i tråd med loven. Det har ikke vært obduksjoner for å fastslå dødsårsakene. Det har aldri vært et likskue for å fastslå om dødsfallet ble forårsaket av kriminelle handlinger, eller om det var en ulykke. Det har ikke vært et eneste tilfelle hvor regjeringen har gitt ut en offentlig tilgjengelig rapport om årsakene til at disse menneskene har blitt drept. Det har ikke vært et eneste tilfelle hvor en politimann eller en privat sikkerhetsvakt har blitt stilt for retten for sin rolle i drapene. Det har ikke vært et eneste tilfelle av at noen som helst har blitt stilt til ansvar og straffet for drapene. Ingen har blitt fengslet. Ingen har mistet jobben. Ingen har blitt straffeforfulgt, sier Lissu.
Nekter å oppgi antall drepte
African Barrick Gold takket nei til å bli intervjuet ved sitt hovedkvarter i London. De ønsket å få samtlige spørsmål tilsendt på e-post, via PR-selskapet Bell Pottinger. ABG har imidlertid unnlatt å svare på flere av de konkrete spørsmålene som ble stilt. På direkte spørsmål om hvor mange som har blitt drept ved gruven siden ABG tok over i 2006, svaret selskapet dette:
- Dessverre har det vært tilfeller av tap av liv ved gruven, men i betydelig lavere antall og hyppighet enn du har hevdet, skriver selskapet med henvisning til påstanden om at så mange som 70 personer kan ha blitt drept ved gruven bare de siste to årene.
De unngår i sitt fire sider lange svar å svare på direkte spørsmål om hvorvidt de har betalt tanzaniansk politi direkte eller gjennom å kjøpe utstyr eller lignende.
- Mens noen lokale folk driver legitim småskala gruvedrift i områder i nærheten av North Mara, er godt organisert inntrenging på gruveområdet av større bekymring. Dette er ofte store antall ulovlige, væpnede og ofte voldelige inntrengere som systematisk stjeler gullbærende steiner og annen eiendom fra gruven, skriver selskapet.
I sitt skriv unngår selskapet å tilkjennegi sitt synspunkt på politiets og egne sikkerhetsvakters håndtering av inntrengerne.
Voldtekter og skatt som ikke betales
Foruten drapene, er det en rekke andre store problemer knyttet til North Mara Gold Mine og African Barrick Golds gruvevirksomhet i Tanzania.
- I tillegg til de som har blitt drept, finnes det en rekke ofre med skuddskader i områdene rundt gruven.
- Flere kvinner har blitt utsatt for voldtekter og seksuelt misbruk av politi og private sikkerhetsvakter som jobber ved gruven.
- Alvorlig forurensing av jord og drikkevannskilder rundt gruven.
- Riving av hus som følge av utvidelse av gruven og utilstrekkelig kompensasjon.
- Eksplosjoner fra gruven som ødelegger hus, som i sin tur ikke blir kompensert.
På toppen av alle de menneskerettslige problemene har ABG i en årrekke rapportert at de går med underskudd i Tanzania. At selskapet på papiret ikke går i pluss, forhindrer imidlertid ikke selskapet fra å fortsette gruvedriften i år etter år. I 2012, betalte gruvegiganten fattigslige 240.000 $ (ca. 1,4 millioner kroner) i selskapsskatt i Tanzania, etter å nok et år ha rapportert om tap til skattemyndighetene.
Angriper kritikere
Barrick Gold og ABG, hvor førstnevnte er hovedaksjonær, har ved flere anledninger gått til kraftig motangrep mot kritikere. To av de som har blitt utsatt for selskapets vrede, er forskeren Åsgeir Almås og gravejournalisten Greg Palast.
I 2010, publiserte forsker Åsgeir Almås fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) en studie som påviste kronisk dødelige verdier av metallet arsen i drikkevann og jord rundt North Mara Gold Mine. Studien påviste at det ikke var noen tvil om at gruven og ABG hadde skylden for forgiftningen. Likevel ble Almås raskt angrepet av gruveselskapet som var ”bekymret over metodologien som ble brukt i forskningen”.
- De prøvde å fremstille meg som en amatør, sier Almås.
Barrick Gold forsøkte blant annet å legge skylden for forurensingen på småskala gruvedrift drevet av lokalbefolkningen. Det kunne Almås avvise kontant.
- Jeg tok prøver oppstrøms, og da var arsenkonsentrasjonene fine, mens nedstrøms for anlegget var arsenkonsentrasjonene høye. Du må jo være idiot for ikke å skjønne hva som er årsaken til det, sier Almås.
Etter å ha høflig, men grundig tilbakevist ABGs påstander, hørte ikke Almås noe mer fra gruvegiganten.
I 2010 gikk 1451 personer til søksmål mot selskapet på grunn av giftutslippene. Hudsykdommer og husdyr som døde etter å ha drukket vann med tilsig fra gruven, var blant klagemålene. Fire år senere har fremdeles ingen måttet møte i retten i Tanzania.
Angrep mot journalister
I 2001 skrev den internasjonalt anerkjente journalisten Greg Palast om hvordan Barrick Gold, med god hjelp fra politiske tungvektere som USAs tidligere president George H. W. Bush, fikk rettighetene til gullgruven Bulyanhulu i Tanzania. Han skrev om hvordan forgjengeren, det mindre gruveselskapet Sutton Resources, i samarbeid med tanzanianske myndigheter, med bulldosere skal ha begravd så mange som 50 lokale gullgravere levende noen år før Barrick Golds overtakelse av gruven. Han skrev også at Barrick Gold skal ha kjent til det som skjedde, til tross for at selskapet ved enhver anledning har benektet dette.
Saken, som kom på trykk i britiske The Guardian i 2001, førte til at Barrick Gold truet både The Guardian og Greg Palast med søksmål, dersom påstandene om selskapets kjennskap til drapene ikke ble trukket tilbake. Selskapet ville også at avisen, mot bedre vitende, skulle skrive en uttalelse om at ingen ble drept ved Bulyanhulu, ifølge Palast.
- Selskapet driver en ren terrorkampanje mot journalister som rapporterer solide beviser på drap, sier Palast på Skype fra New York.
The Guardian var nær ved å føye seg og trykke uttalelsen, men bestemte seg i siste liten, og etter hardt press fra Palast, for å trosse Barricks trusler om et ruinerende søksmål. Det var dette som skulle til for at Barrick trakk søksmålet.
- De er som enhver annen mobber: dersom du ikke gir etter, lar de deg være i fred, sier Palast som gir selskapet følgende attest:
- Barrick skiller seg ut fra et hvert annet selskap jeg har støtt på som journalist. Det eneste selskapet som kommer i nærheten av Barrick er Chevron (multinasjonalt oljeselskap, red. anm.), og da spesielt når det gjelder Chevrons operasjoner i Amazonas, men selv ikke Chevron saksøker journalister bare for å rapportere en sak, så lenge de får presentere sitt eget synspunkt, sier Palast.
Gibasos tapte sønner
Gibaso er en fattig landsby, selv i Tanzania. Den ligger i det tørre, flate savannelandskapet like vest for nasjonalparken Serengeti. Kun to mil med dårlig grusvei skiller Gibaso fra North Mara, men det frodige åslandskapet rundt gruven gjør at det ser ut som de befinner seg i to forskjellige klimatiske soner.
Peter Siye Kegoye fra Gibaso døde 17. september 2013. Den offisielle årsaken var hodeskader.
Karebu Siye Kegoye, Peters mor, forteller at sønnen ble funnet av private sikkerhetsvakter fra ABG. På grunn av skadene han ble funnet med, tror hun han ble dyttet av sikkerhetsvaktene slik at han falt ned i den åpne gruven og hodet traff en stein. Men hun kan ikke bevise noe som helst.
- De hevder han ble funnet ved Keranja Matongo, hvor han hadde den lille butikken sin, sier Karebu, som overhodet ikke fester lit til den forklaringen.
- Gruverepresentanter kom og besøkte oss i etterkant av dødsfallet. De ga oss 10.000 shilling (ca. 36 kroner) og en kondolanse, og spurte oss om hva vi visste om Peters død, sier Peters bror, Gati Siye Kegoye.
Ingen i familien hørte noe mer fra selskapet etter dette besøket. ABG svarer ikke i sitt tilsvar på direkte spørsmål om hvorfor representanter fra selskapet besøkte og ga småpenger til familien Kegoye.
Peters enke, Elisabeth Peter Kegoye, sitter nå igjen alene med parets ett år gamle datter, men uten inntektene fra den lille butikken de drev sammen.
- Forretningen vår kollapset da Peter døde, sier hun.
Den lille butikken var familiens eneste inntektskilde.
- Hans død har bragt elendighet over familien vår. Vi var nødt selge butikken for å dekke begravelseskostnadene, forteller Gati.
Like ved siden av familien Kegoye, bor en annen familie som har mistet et familiemedlem ved gruven. Politiet har innrømt at de skjøt og drepte Chacha Mwinga 15. januar i år. Politiet hevder han trengte seg inn i gruven for å stjele gull. Ifølge Mwingas svoger, Chacha Sabayo, skal politiet først ha prøvd å overbevise legen som undersøkte Mwinga etter dødsfallet om å skrive at han ble spiddet med et spyd av en annen inntrenger, men legen lot seg ikke overtale. Dermed ble den offisielle forklaringen at han ble drept i en skuddveksling med politiet.
- Etter dødsfallet, kom representanter fra gruven på besøk og skrev ned detaljer om Chacha. De ga oss ikke en gang en kondolanse, sier Chachas far, Mtatiro Mwinga.
I det vi er i ferd med å forlate Gibaso, roper en kraftig og høy ung mann på oss. Han virker tydelig beruset. Han forteller at to av hans slektninger har blitt drept ved gruven og gir oss navnet på begge to. Den siste av dem ble drept 7. januar i år.