EUs forhandlere ble denne uken enige om at bedrifter skal tvinges til å rapportere hva de har betalt i skatt i ulike land. Norge bør følge opp, samt presse på for å utvide rapporteringskravene, skriver PWYPs generalsekretær Mona Thowsen i DN i dag. Her kan du lese en litt lengre versjon av dette debattinnlegget.
EUs forhandlere har inngått en avtale som gjør at millioner av fattige mennesker i ressursrike utviklingsland nå kan få vite hva selskaper har betalt i skatt i hvert land de opererer i. EU følger dermed tilsvarende lovgivning som er vedtatt i USA, og avtalen understreker at åpenheten skal gjelde både børsnoterte og andre privateide selskaper i utvinnings- og skogdriftssektoren. Ingen selskaper får unntak fra regelen.
Stortingsmeldingen "Dele for å skape", som utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås lanserte 5. april er viktig fordi den støtter opp om det internasjonale åpenhetsarbeidet for de to tredjedeler av verdens fattigste mennesker som bor i land som er rike på ikke-fornybare og begrensende naturressurser som olje og mineraler. Samme dag utfordrer Holmås norsk næringsliv til fremme åpenhet. Det er prisverdig, men de som utformer lovverket har ansvar for å fremme – og lovfeste – nettopp denne åpenheten. Ministeren bør være tydeligere spesielt på et punkt: Vi trenger å vite hvilke verdier som eksisterer å kunne få en rettferdig fordeling. For å fordele noe som helst, særlig når det gjelder verdier knyttet til naturressurser som olje og mineraler, må to helt elementære premiss foreligge.
1. Vi må ha kunnskap om hvilke ressurser som eksisterer. (Hvor mye naturressurser er det der? Hvor mye blir tatt ut løpet av et år? Hvor mye er det igjen når året er omme?)
2. Vi må ha kunnskap om hvordan ressursene fordeles i dag. (Hva hadde utvinningsselskapene av profitt før skatt? På hvilken måte flyttet de på den økonomiske gevinsten før den blir gjort til gjenstand for beskatning? Hvilke selskaper er satt opp i ulike jurisdiksjoner? Hva heter de? Hvem er eiere? Hvilke salg selskapet har gjort innad i selskapet og til hvilken prissetting? Hvilke salg de har gjort uten for selskapet?
Lovgivningen EU er på vei mot å innføre sier noe om hvor mye selskapene betaler i skatt og andre avgifter, men vil ikke gi opplysninger om blant hvilke naturressurser som eksisterer, samt inntekter, utgifter og investeringer. Dermed mister vi skatteinnbetalingenes kontekst. Først når vi vet hvilke verdier som eksisterer og hvilke verdier som er skapt er det mulig å få en god debatt om hvilke verdier som kan fordeles. Verken selskaper eller regimer oppgir denne informasjonen frivillig.
Flernasjonale selskaper kan drive avansert «skatteplanlegging» på tvers av landegrenser. Kostnader føres landet der de har skatteforpliktelser og kan få tilgang til fradrag og avskrivninger, og overskudd føres til jurisdiksjoner uten innsyn og uten skatt.
Korrupte myndigheter tjener ofte på det samme hemmeligholdet. En stor del av verdensøkonomien holdes skjult for samfunnene der verdiene ble skapt. Fattige utviklingsland tappes for nærmere 1000 milliarder kroner hvert år. Samtidig bruker ti av verdens mektigste selskaper i olje, gass og gruvesektoren minst 6038 datterselskaper, hvor over 1/3 er plassert i skatteparadiser.
Det er et paradoks at selskaper gis muligheten til å utnytte naturressurser og selge produktene på åpne markeder uten at det samtidig kreves at disse selskapene gjengjelder åpenheten. Hemmeligholdet i skatteparadiser skiller ikke mellom hvilke aktører som registrerer seg der. Postboksselskapet til et oljeselskap i Delaware kan ligge side om side med et postboksselskap som skjuler profitt fra miljøkriminalitet, menneskehandel, våpensmugling, pedofilinettverk og narkotikanettverk. Det er umulig å vite hva som er organisert kriminalitet, hva som er korrupsjon og kva som er kapitalflukt.
Det er derfor nødvendig å gjøre noe med anonymitet, hemmelighold i skatteparadiser. PWYP Norge oppfordrer derfor særlig til at følgende tiltak gjennomføres:
1. Åpenhetsloven utvidet land-for-land-rapportering krever seks linjer med nødvendige regnskapstall om produksjon, inntekt, investeringer og kostnader – i tillegg til skattebetalinger. Det er et enkelt og nesten kostnadsfritt tiltak fordi informasjonen allerede er lett tilgjengelig i selskapenes allerede konsoliderte regnskaper.
2. Regjeringen bør kreve en åpenhetsgaranti i kontraktene de lager med hvert enkelt selskap.
3. En internasjonal konvensjon for åpenhet i økonomiske spørsmål og mot lukkede strukturer PWYP Norge ber også, på vegne av over 650 organisasjoner fra over 70 land, Helge Lund og Statoil om å vise samfunnsansvar ved frivillig å publisere regnskapstallene vi ber om, og dermed vise at det er mulig å kombinere forretninger og verdier.